Miljøprofiler
ENERGY STAR-programmet gjelder først og fremst kontorutstyrs energibruk i produktlevetiden. Dermed kan man spørre seg hvor viktig den direkte energibruken i løpet av produktets levetid er, i forhold til de andre miljøaspektene.
Datamaskiner og skjermer
I løpet av det siste tiåret er det utført mange miljøstudier av PC-er og skjermer. Få - hvis noen - er helt oppdaterte og omfattende, men likevel kan man trekke ut noen retningsgivende svar.
De fleste studier, fra Ecolabel fra 1998 til den pågående 2003-studien av TU Berlin/Frauenhofer IZM (kilde: c't 2003/21, s. 153), rapporterer at den primære energibruken ved bruk av en kontor-PC er mer enn 3-4 ganger høyere enn den primære energien som trengs for fremstilling av PC-en og materiellproduksjon. Energikostnadene eller -utnyttelsen knyttet til avfallshåndtering og gjenvinning, er ubetydelige (<15 % av produksjonsenergien). Legg merke til at dette gjelder for en typisk kontor-PC som brukes 8 timer pr. dag (inkludert ventemodus) i 260 dager. Selv for en hjemme-PC som brukes i begrenset omfang og på en effektiv måte, er imidlertid den totale energibruken i løpet av 6 års levetid (EU-gjennomsnitt) mer enn dobbelt så høy som energien som brukes for å produsere den.
En bærbar PC er vanligvis 50-80 % mer energieffektiv enn en stasjonær PC, men den er også mye lettere (1,1-2 kg i motsetning til >8 kg hos en stasjonær PC). Derfor forventes også strømforbruket i løpet av produktlevetiden å være den dominerende faktoren.
Den gjennomsnittlige levetiden for en PC i europeisk sammenheng er cirka 6 år (c't 2003/21, s. 149). Det er et lite marked for brukte PC-er, hvor gjennomsnittlig levetid er cirka 3 år. Siden nye CPU-er vanligvis bruker mer strøm enn gamle (sammenlign en 486-prosessor PC på 60W med en Pentium-4 på 120W i påslått tilstand), er det anbefalt, fra et miljøsynspunkt, å øke levetiden mest mulig, så lenge du ikke bruker dem som servere (se Hjemmenettverk).
Når det gjelder "andre miljøaspekter" i tillegg til energi, har det skjedd en utvikling i forhold til gjeldende lovgivning: Utfasing av enkelte flammehemmere, introduksjon av blyfrie loddelegeringer osv. Det pågår også diskusjoner om PVC i kabler, kvikksølv i displaylamper, elektromagnetisk stråling, støy osv. Det er vanskelig å måle virkningen av disse faktorene i forhold til energi og CO2. Men det kan legges til at disse "andre miljøaspektene" vanligvis er noe kjøpere/forbrukere har liten mulighet til å påvirke. I den grad debattene er konkluderende, håndteres resultatet normalt av gjeldende lovgivning (WEEE, RoHS osv.). Det kan også legges til at PC-en for tiden ikke betraktes som et produkt hvor disse "andre miljøaspektene" er dominerende. Det nylige miljømerkedokumentet som er grunnlag for diskusjonen om EU's miljømerke (Ecolabel) for datautstyr, fremhever elektrisitetsforbruk under bruk - sammen med støy- som hovedområdene for forbedring.
^ Til toppen
Skriver-kopi-skanner-faks-utstyr
Miljøprofilen for skriver-kopi-skanner-faks-utstyr er helt annerledes. Ikke bare står disse produktene ubrukt i relativt mye lengre perioder - hvilket også er grunnen til at en lav energibruk ved ventemodus og gode strømstyringsystemer er relativt viktigere enn for datamaskinutstyr, men energimengden som trengs for å produsere papir og toner er betydelig større enn utstyrets energibruk. For ensidig utskrift/kopiering på en middels kontorkopimaskin er "tonerenergien" 3 ganger større enn maskinens elektrisitetsforbruk. "Papirenergien" er 50 ganger større!
På grunn av dette er dobbeltsidig utskrift/kopiering den beste måten å spare energi på. Et annet alternativ er resirkulert papir. Det tredje alternativet er å se på maskinens tonerforbruk, og det siste er ventemodus-energien og strømstyringsmulighetene til PC-en. Elektrisiteten som brukes i "på"-modus er mindre viktig, med mindre vi snakker om profesjonelle kopimaskiner/skrivere med stor kapasitet. Mer informasjon om utstyrets energibruk finnes i Aebischer et al.
^ Til toppen
Mer informasjon:
^ Til toppen
|
